1. QUMRAN-BIBLIOTEKET

A) Hva er "Qumran-biblioteket"


- 800 bokruller funnet i 11 huler ved Dødehavet fra 1947


- Trolig knyttet til et slags esseerkloster i Qumran


- De fleste er skrevet på sau/geit/steinbukk-skinn, noen få på papyrus, en på tynt kobber


- De fleste er skrevet på hebraisk, noen på arameisk og noen få på gresk


B) Hva inneholder "Qumran-biblioteket"?


- 3 typer bøker:


a) Bibelske (gammeltestamentlige) bøker (bibelbøker, parafraser, oversettelser og bønneremmer/kapsler)


b) Andre bøker med bakgrunn i det jødiske miljø i Israel (bl.a. apokryfer og pseudepigrafer)


c) Skrifter som vi bare kjenner fra Qumransamfunnet, og som trolig ble til der (bibelkommentarer (pesharim), liturgiske, kalendriske, astronomiske og eskatologiske tekster, visdomstekster, poesi med mer)

2. DATERING AV QUMRANTEKSTENE

A) Dateringsmetoder


- Radiokarbonisk metode (karbon 14)


- Paleografisk metode


- (Suppleres med arkeologiske data)


B) Datering


- Begge de to dateringsmetodene plasserer tekstene fra midten/slutten av 200-tallet f.Kr. til midten av 100-tallet e.Kr.

3. KJAPP(!) TITT PÅ LINGVISTIK

A) Finnes det noen felles kjennetegn?


- Tekstene er blitt til i ulike perioder og på forskjellige steder. Dermed er det en del ulikheter mellom dem


- Men en del tekster ser ut til å være kopiert etter samme prinsipper. De har en særegen ortografi, morfologi og kopieringstradisjon som vi ikke har funnet andre steder enn i Qumran


B) Eksempler på typiske trekk:


- Stor frihet (ikke presis) kopiering


- Utstrakt brukt av plene-skrivning


- Ofte lange former av pronomen, pronominalsuffiks og framtidsformer


- Ofte pausalform

4. BIBELBØKENES PLASS I QUMRAN-BIBLIOTEKET

A) GT-BØKER


- De fleste bibelbøkene har vi bare fragmenter fra, men en av Jesajarullene (1QIsa) er særlig godt bevart


- Vi har fragmenter fra alle bibelbøker unntatt Ester og Nehemja. Tilfeldig eller ikke?


- Flest fragmenter har vi av Salmene, Deuteronomium og Jesaja, og delvis Genesis og Exodus. Dette er også bl. de aller mest siterte bøkene i Q.-samf. egne tekster


- Vi ser altså en konsentrasjon rundt Torah-stoff, profetisk-apokalyptisk litteratur og bønn og lovsang. Historiske tekster og visdomstekster ser ikke ut til å ha hatt like stor betydning


- Av de 202 bibelfragmentene som er funnet, kommer 137 fra hule 4

B) APOKRYFE BØKER


- Sirak, Tobit, Jeremias brev og Salme 151 er funnet


C) PSEUDEPIGRAFISKE BØKER


- Enoksboken, Jubiléerboken og De 12 patriarkenes testamente er funnet


- I tillegg en del hittil ukjente pseudepigrafer (Genesis Apocryphon, Noa, Jakob, Josef, Kehat (Moses og Arons farfar), Amram (Moses og Arons far), Moses, Josva, Samuel, David, Jeremia, Esekiel, Daniel, Ester)

5. QUMRAN OG KANON

A) Hadde Qumransamfunnet en kanon?


- Ester og Nehemja?


- Kommenterte skrifter: Jesaja (6), Salmene (3), Hosea (2), Mika (2), Sefanja (2), Nahum (1) og Habakkuk (1).


- 4QMMT: Mose bok, profetene og David (Luk 24,44)


- Sirakoverskriften: Loven, profetene og de øvrige skriftene


- Autroitative bøker i Qumran ("det står skrevet"/"som Gud har sagt"):

a) Mosebøkene


b) profetene (ikke Jeremia)


c) Salmene, Ordspråkene og Daniel (ikke yngre skrifter)


d) Pseudepigrafiske: Jubiléerboka, 1.Enok


e) Lokale skrifter: Tempelrullen


En vendte seg heller til Loven og Profetene enn Skriftene hvis en ville ha god støtte for en sak (VanderKam)


B) Kan Qumranfunnene si oss noe om den generelle jødiske kanondannelsen?


- Tekster som fikk plass i Bibelen og ikke (for eksempel Jubiléerboka). Antyder at kanon ikke var lagt?


- Hva med Jamnia-synoden?

6. QUMRAN OG GTs GRUNNTEKST

A) Historisk tilbakeblikk


- Fra 1930-årene: Leningrad-kodeksen (1008-1010) fikk en særstilling bl.a. ved å bli utgangstekst for Biblia Hebraica


- Samtidig kjente en til andre teksttradisjoner som Septuaginta (LXX) og Den samaritanske pentateuken. Disse tekstene hadde et visst særpreg ift Leningrad-kodeksen (MT)


- En tenkte seg da at GT hadde forelligget i 3 tekstutgaver som var bearbeidet i 3 forskjellige miljøer (Proto-LXX i Egypt, MT i Babylon og SP i Palestina)


B) Hva fant vi ut i Qumran?


- Plutselig fikk vi tilgang på hebraiske tekster som var 1000 år eldre enn de vi hadde før


- Kom vi så på sporet av hvilken av de tre tradisjonene som var den opprinnelige?


- I første omgang var bildet enda mer forvirrende enn før:


a) 20% av tekstene er preget av skriverne i Qumran. De representerer en forholdsvis fri gjengivelse av bibelteksten. (Til denne gruppen tilhører bl.a. den store Jesaja-rullen (1QIsa).


b) 60% tilhører "proto"-masoretiske tekster.


c) 5% utgjør "proto"-SP-tekster.


d) 5% er beslektet med den hebraiske tekst som lå til grunn for LXX


e) 10% tilhører ikke noen av disse gruppene, men har en del felles kjennetegn.





C) Hvilken grunntekst skal vi da velge?

- Tidligere så det ut som om tekstene var blitt til etter et systematisk tekstkritisk arbeid, men nå kanskje mer historiske tilfeldigheter

- Emanuel Tov fremhever den hebraiske teksten som lå til grunn for LXX og flere av Qumrantekstene som gode tekster, av og til bedre enn MT

- Når ble tekstens "originalmanuskript" ferdig, eller ble det helt ferdig?

- Rians konklusjon: Grunnteksten er den som forelå i det øyeblikk en tekst ble regnet som "kanonisk". MT er en god tekst som Qumran-funnene har vist er godt bevart.




D) Hva har Qumran-tekstene lært oss?


- Hvordan tekstene faktisk så ut (materiale og ytre form, skriveteknikk, bokstavformene, måten endringer er gjort på). Dette betyr selvfølgelig mye for våre tekstkritiske resonnement.


- Vi har sett hva som faktisk skjer i avskrivningsprosessen (eksempler på feil)


- Mangfoldet av bibeltekster


- Hint om opprinnelig ordlyd der MT har mangler


- Dødehavstekstene har i denne sammenheng gitt vesentlige bidrag når det gjelder å supplere og forberede den massoretiske tekst på steder der denne er mangelfull eller problematisk.



E) Hva har dette betydd for bibeloversettelsene?


- 1952: RSV


- NO78/85: 76 endringer i Jesaja