I og med Qumranfunnene åpnet det seg helt uante muligheter til å spore bibeltekstene tilbake mot sine røtter. Ved hjelp av skriftforskning og såkalt karbon 14 metode har man tidfestet Qumranfunnene til 300 f.Kr til ca 100 e.Kr.

Disse skriftene er opp mot 1200 år eldre enn de tidligere eldste tekstvitnene man hadde. Og det presserende spørsmålet folk stiller seg blir da; Hvor godt stemmer Qumranfunnenes manuskripter med våre bibeltekster i da, med andre ord hvor godt bevart er Bibeltekstene opp gjennom overleveringshistorienm og finnes det noe urdokument.

Masoretene
Vår Bibel, som er blitt standarisert etter Leningrad Dokumentet fra år1010 stammer fra Masoret-tekstene. Dette er ikke tekst, men en tekstfamilie med utgangspunkt i forskjellige Masoret-skoler. (Massoret "tradisjon" på hebraisk)

Vi hadde Babylonske og Palstinske masoreter. Leningradodeksen bygger på den masoretteksten som ble toneangivende i jødiske rabbinermiljøet opp gjennom århundrene, og stammer fra Ben Asjer-familien i Tiberias fra 900-tallet.

Før 1947 visste vi ikke hva som har ligget forut for denne teksten, annet enn at vi har andre oversettelser, først og fremst greske Septuaginta. I tillegg hadde vi den samaritanske pentatauken. Det er en hebraisk utgave av pentatauken, som skiller seg fra masoretteksten på en del felt. Dessuten finnes andre oversettelser som Vulgata, syrisk, koptisk, osv som har mindre avvik i forhold til Masoretteksten.

Skriftlig mangfold
Man har spurt seg om det fantes en grunntekst som alle disse kan spores tilbake til.

I Qumran fant man for første gang hebraiske dokumenter som går forut for Masoretteksten. Men man fant ikke en grunntekst som kunne være det originale opphavet til vår bibel. I stedet fant man et mangfold av forskjellige utgaver av de samme skriftene, med til dels store ulikheter seg imellom.

Til sammen fant man ca 200 bibeltekster i hulene ved Dødehavet, og man har klassifisert dem til ikke mindre enn fem forskjellige grupper av tekster. Fire av disse var ukjente før 1947.

Gruppene nevnes her, og prosenttallet i parantes viser hvor stor del disse utgjør av alle funnene.

1. Tekster skrevet i Qumran, (25%.)
Utstrakt bruk av lesemor. Nesten alle /o/-lyder skrives med vav. Forholdsvis fri tilnærming til teksten. En del feil,slurv. Kan ha bygd på tidligere tekster, som for eksempel proto-masoretisk.

2. Proto-masoretisk tekst. (40%)
En stor gruppe tekster har det konsonantiske rammeverket til den Masoretiske teksten, men altså i en tusen år før masoraene. Dessuten er masoretene heller ikke en ensartet gruppe, og vår utgave som hører til Ben Asjer-skolen, er som nevnt bare en av flere. En annen er Naftali-skolen .

3. Pre-Samaritansk tekst (5%)
Den samaritanske pentatauk bygger på de såkalte Pre-samaritanske tekstene. Disse i seg selv er derimot ikke samaritanske tekster, men Den samaritanske Pentatauken er en bearbeidet overlevering av disse.

Disse eksemplarene mangler de ideologiske samaritanske trekkene. Men de har en del andre kjennetegnene som vi finner igjen i den Samaritanske Pentatauken. Blant annet er det en del harmoniserende tillegg i 2. og 4. Mosebok, for å få disse til å stemme bedre overens med 5. Mosebok.

De Samaritanske trekk ideologiske trekk omhandler blant annet bønn. Stedet hvor man skal tilbe Gud er fjellet Gerazim, ikke Jerusalem. Den vanlige deuteronomistiske termen "stedet som Herren vil velge ut" blir i normalt sett på som Jerusalem, selv om dette aldri blir sagt rett ut, da stedet enda ikke var beleiret. Samaritanerne ser på Shekem som stedet som Herren allerede hadde valgt ut gjennom Patriarkene, og har derfor gjort om til fortid.
I tillegg er det en del fonetiske særtrekk.

4 Hebraiske tekster som ligner LXX. (5%).
Ingen av tekstene er identiske eller omtrent identiske med LXX, men de ligner.
Blant annet 4QJer (b og d) som ligger tett opptil LXX sin Jeremia, som er mye kortere enn den masoretiske teksten.
Dette er enkeltskrifter og denne gruppen utgjør ikke en tekst-familie på samme måte som den masoretiske og samaritanske.
Dette er heller ikke på noen måte 100% like tekster, og innenfor alle disse gruppene er det innbyrdes ulikheter, og særtrekk som skiller seg ut fra de andre.

5. Andre tekster (25%)
Ca tjuefem prosent av tekstene skiller seg ut ved at de kan ha elementer som ligger svært nært opp til en eller flere av de andre gruppene, men samtidig skiller de seg ut ved at de har særstoff som vi ikke finner igjen noen andre steder.
Bla 4QSam a, som enkelte steder ligger tett opptil LXX, men som skiller seg fra den på andre punkt.

Hvordan bidrar Q-tekstene til å øke vår forståelse?

a) Ukjente eksemplarer bidrar til å øke forståelsen av en del detaljer i bibeltekstene. Vi ser også at det som vi regner som vår gammeltestamentlige kanon kanskje bare er et utvalg av et mangfold skrifter som var i bruk i de jødiske miljøene. Det er blant annet funnet eksempler på salmer som vi mangler i vår Salmenes bok. Kanskje var de skriftene som vi regner til de apokryfe og pseudepigrafiske enkelte steder i bruk på linje med de som ble kanonisert.

b) Lærer oss mye om hvordan bibeltekstene var utviklet i andre tempel-periode.
En teori har vært at de forskjellige tekstene har vært uttrykk for forskjellige lokale tradisjoner, men i og med at alle disse bokrullene ble funnet ved siden av hverandre, har de vært brukt samtidig i det samme miljøet. Antakelig har de proto-masoretiske tekstene vært mest vanlig i bruk, utfra det store prosentvise kildemateriale som er innenfor denne tradisjonen.

c) Gir oss god innsikt i hvordan tekstene er blitt kopiert, tradert og videreutviklet.

d) Styrker autoriteten til de tidlige oversettelsene, bl.a. Septuaginta og Peshitta.
De er ikke dårlige og mangelfulle oversettelser av vår massoretiske tekst, men oversatt fra andre skriftlige tradisjoner eller dokumenter.

Samuel-teksten i MT går for å være en veldig korrupt tekst, og vi finner flere eksempler på både dittograpi og haplografi, som har gjør at teksten er vrien.
Siden det åpenbart er hoppet over tekst i MT, er det ikke rart at både 4QSam og den tilsvarende i LXX er lenger enn den i MT. Der MT og LXX skiller seg fra hverandre, finner som regel LXX støtte hos 4QSam. Dette gjenspeiler seg også i at man i flere moderne bibeloversettelser har tatt inn elementer fra Q i teksten.
Her er dette forholdet eksemplifisert med 1 Sam 1.24 oversatt av Torleif Elgvin fra henholdsvis

MT: Da hun hadde avvent ham førte hun ham med seg, med tre okser og en efa mel og en krukke vin. Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten gutt. De slaktet oksen og de brakte gutten til Eli.

og 4QSam: Da hun hadde avvent ham dro hun med ham til Shilo, med en treårsgammel okse og brød og en efa mel og en krukke vin. Og hun brakte ham til Herrens tempel i Shilo. Og gutten var med dem og de brakte ham frem for Herren. Og hans far slaktet slaktofferet slik det har vært gjort fra gamle dager for Herren. Og hun førte frem gutten. Han slaktet oksen, og Hanna gikk med gutten til Eli.

Kilder:
Tov, Textual Critisism of the Hebrew bible
Rian, Qumran og Det gamle testamentet
Cross, A new qumran biblical fragment..
Aschim