Dagens problemstilling er følgende: I hvilken grad kan Qumran-funnene fortelle oss noe om den gammeltestamentlige kanonprosessen?


Teorier om kanondannelsesprosessen

Først litt generelt rundt teorier om dannelsen av GTs kanon. Tradisjonell jødisk tankegang er at GT ble samlet og avgrenset på Esras tid. Dette var også "det kristne synet" fram til opplysningstiden da forskningen avdekket at flere av skriftene (i deres endelige form) måtte dateres til tiden etter Esra.

De siste hundre år har derfor Ryles alternative teori vært den mest populære: GT ble "kanonisert" i flere faser, og dette avspeiles i den tradisjonelle tredelingen Loven Profetene Skriftene. Først ble Loven kanonisert (tiden like etter eksilet, på den tiden skismaet med samaritanerne skal ha funnet sted). Deretter Profetene (noen år(hundrer?) senere). Avslutningen på kanonprosessen fant så sted under Synoden i Jamnia rundt AD 90 hvor Skriftene ble vedtatt kanonisert. Disse ble da valgt ut fra en gruppe skrifter som (riktignok) stammet fra tiden etter at den pålitelige profettradisjon døde ut (dvs. etter Esras tid), likevel ble de løftet opp fra apokryfene til Skriftene. Denne synoden markerte avsluntingen på kanonprosessen og innebar en konsolidering. Det var for øvrig på dette tidspunktet man avgrenset seg mot den "åpnere" aleksandrinske kanon som også inkluderte apokryfene (som i LXX).


Kritikk mot Jamnia-teorien

Denne teorien har (med god grunn!) blitt utsatt for sterk kritikk de senere årene. Selv om det nok neppe kan være tvil om at den tradisjonelle tredelingen av GTs kanon nok avspeiler en viss tretrinnsprogresjon i samlingen av GTs kanon, taler likevel følgende momenter mot teorien om Synoden i Jamnia og den åpnere aleksandrinske kanon:

• Tanken om en slik synode har et meget spinkelt grunnlag i primærkildene. Teorien er konstruert rundt en tekst som omhandler en rabbinsk diskusjon om hvorvidt Høysangen og Forkynneren gjorde hendene urene (dvs. hørte med blant De Hellige Skriftene, d.e. Skriften). Teksten nevner en diskusjon i Jamnia, men slår også fast at diskusjonen fortsatte lenge etter år 90! (Mishna Yadaim 3,5)
• Esters boks plass i kanon var også heftig diskutert, faktisk helt ut på 300-tallet.
• Filo (som skrev i Aleksandria) opererer i sine skrifter med den samme kanon som den Josefus opererer med rundt 100 e.Kr., den samme kanon som var vanlig i Palestina på hans tid: 22 bøker (eller 24, litt avhengig av hvordan man deler og teller bøkene). Dette tilsvarer etter alt å dømme de bøkene vi i dag har i GT i våre bibler. Hvis det fantes en større Aleksandria-kanon er det merkelig at ikke Filo polemiserer mot denne.
• Vi spor ingen spor av noen debatt rundt en Palestinsk kanon og en Aleksandrinsk kanon noen andre steder i kildematerialet fra det aktuelle tidsrommet. Dette er påfallende.
• I innledningen til Sirak (ca. 130 f.Kr.) finner vi tredelingen Loven Profetene De øvrige skriftene. Dette tyder på at den tredje "blokken" i GT hadde kanonisk status allerede da Sirak ble oversatt, sannsynligvis også da den hebraiske originalen ble skrevet (190 f.Kr.). Sirak skiller for øvrig klart mellom de tre nevnte gruppene bøker (GT) og den gruppen skrifter som Sirak selv tilhører (apokryfe skrifter og psevdepigrafer): Disse er ment som en hjelp til å forstå de andre Skriftene riktig, ikke som en erstatning. Sirak selv aspirerer ikke til kanonisk status.
• I tillegg kommer de opplysninger som Qumran-funnene gir oss (se under til dette).
  

En alternativ teori

Hvis altså Skriftene var akseptert som en del av kanon allerede i det 2. førkristne århundre trenger vi ikke konstruere en kanoniseringsinstans ("Jamnia-synoden") mot slutten av det første etterkristne århundre. Følgende scenario anses i dag av mange som mer sannsynlig enn Jamnia-hypotesen: Skriftene består av en gruppe bøker som ble til etter Loven og Profetene, men som likevel ble ansett for å gi pålitelige skildringer fra Åpenbaringsperioden/Den profetiske tid, det vil si tiden fra Moses fram til Esra og Nehemia, og som derfor i bruk og bevissthet fikk status som kanoniske bøker:

• Salmene (sluttført 3. årh f.Kr.?) hadde lenge vært i bruk i jødenes liturgiske liv.
• Krønikebøkene og Esra/Nehemia fullførte historieskrivingen fra Åpenbaringsperioden.
• Ordspråkene, Forkynneren og Høysangen var knyttet til Salomo.
• Rut var knyttet til DtH (ble ofte telt som en del av Dommerne/Samuelsbøkene).
• Klagesangene var knyttet til Jeremia (ofte telt sammen med Jeremiaboken).
• Job hørte til patriarktiden (boken ble regnet for å være skrevet av Moses).
• Ester forklarte et tillegg til festkalenderen og hadde handling innenfor Åpenbaringsperioden.
• Daniel (sluttført rundt 164 f.Kr.) videreførte sannsynligvis eldre stoff, og ble tilskrevet en forfatter innenfor Åpenbaringsperioden.
  

Andre apokryfer/psevdepigrafer som ble til på omtrent samme tid (og senere) skilte seg fra disse. De hadde enten

• handling/forfatterskap etter Åpenbaringsperioden (eks. Makkabeerbøkene, Sirak),
• var tydelig fri diktning (Tobit, Judit),
• eller gav seg ut for å være skrevet før Åpenbaringsperioden (typisk for mye apokalyptisk litteratur, eks. 1 Henok, Jubileerboken).

Det ser dermed ut til at det var en form for naturlig utvalg som avgjorde hvilke skrifter som kom med blant Skriftene. Innledningen til Sirak speiler en innenfor-utenfor-bevissthet rundt kanon rundt 190 f.Kr.

Høysangens, Forkynnerens og Esters plass i kanon ble for øvrig diskutert lenge etter dette (på grunn av innholdet). Men dette var diskusjoner som gikk på om bøkene skulle tas ut av kanon, ikke om de skulle legges til kanon; dette var en uaktuell problemstilling. Vi kan sammenligne med diskusjonen rundt enkelte "randskrifter" (f.eks. 2.Pet) da NTs kanon kom til konsolideringsfasen på 300-tallet. En slik konsolideringsfase forutsetter en viss kanonbevissthet det må finnes en kanon før man kan diskutere om noe virkelig hører med til denne eller ikke. En kanon blir strengt tatt ikke vedtatt, den vedtar seg selv ut ifra visse kriterier (forfatterskap, alder, innhold).


Hva sier Qumran-funnene oss?

Hva forteller så Qumran oss om GTs kanonprosess? Støtter Qumran-funnene en kanonteori framfor en annen? Hvilke bøker regnet Qumransamfunnet som kanoniske? Hadde de i det hele tatt noen kanon? Var den i så fall aleksandrinsk? Palestinsk? Særegen? Vi kan nærme oss svaret på dette ved å stille oss tre spørsmål:

1. Hvilke bøker er funnet i Qumranbiblioteket?

Alle GTs bøker er funnet, bortsett fra Ester og Nehemia. Nehemia kan ha blitt regnet med til Esra (vår deling av Esra-Nehemila er av senere dato), og derfor betyr ikke mangel på fragmentfunn at boken ikke var i bruk i Qumran. Fraværet av Esters bok kan skyldes at Qumransamfunnet ikke godtok Purimfesten som et tillegg til festkalenderen (jfr. deres kalenderkontroverser med Jerusalem-kulten).

Dette betyr altså at nesten samtlige av bøkene i Skriftene er funnet i Qumran. Dersom vi antar at bruddet mellom Jerusalem og Qumran fant sted rundt år 152 f.Kr. (neste ukes tema), gir dette oss en pekepinn på hvor tidlig Skriftene ble regnet med i GTs kanon.

Merk for øvrig at Qumransamfunnets favorittskrifter (vurdert ut fra antall eksemplarer) ser ut til å ha vært Genesis, Exodus, Deuteronomium, Jesaja og Salmene (flest av de tre siste). Det vil si at alle tre kanongrupper er representert. Merk dessuten at det er funnet hele åtte kopier av Daniels bok ved Qumran. Denne boken var forholdsvis ny i sin endelige form (og ble ikke regnet blant Profetene), men ble likevel tydeligvis behandlet som Hellig Skrift av Qumransamfunnet. Det at en bok hørte til Skriftene trengte altså ikke å virke diskvalifiserende for dens kanonstatus.

2. Hvilke skrifter siteres som "Hellig skrift" i Qumranlitteraturen?

I Qumranlitteraturen møter vi det samme fenomenet som i mye annen jødisk litteratur, nemlig at enkelte sitater innføres med sitatformler av typen "Skriften sier", "Det står skrevet", "Han (Gud evt. gjennom profeten) sier", etc. Slike sitater må da anses for å være fra et hellig skrift. I vår sammenheng betyr det at de kan antas å ha blitt regnet med til kanon.

Hvilke skrifter siteres så slik? Her forholder Qumranlitteraturen seg ("med noen få usikre unntak", sitat Skarsaune) lojalt til det GT som vi kjenner det er fra denne gruppen skrifter at slike sitater innføres. Apokryfene og psevdepigrafene siteres normalt ikke som hellig skrift, mens alle tre grupper fra GT (Loven, Profetene og Skriftene) siteres.

3. Hvordan så Qumransamfunnet på sine egenproduserte skrifter?

Qumransamfunnet anså seg selv for å være de eneste som tolket De hellige skriftene riktig (ut ifra tolkningstradisjoner de førte tilbake til den såkalte Rettferdighetens Lærer. Igjen: Neste uke!). Alle andre, både jøder og hedninger, var på ville veier, og de var heller ikke i stand til å trenge inn i De Hellige Skrifters egentlige mening. Det skriftet som kan hende understreker dette klarest er Habakkuk-pesheren (1QpHab). Damaskusdokumentet (CD) og flere andre skrifter røper også denne selvforståelsen.

Tempelrullen (11QTemp) kan ses på som et eksempel på autoritativ skrifttolkning i Qumran. Dette dokumentet inneholder strengt tatt bare Loven, men den er arrangert på nytt. Nye sammenhenger framheves, og tekster forklares i lys av hverandre.

Hadde så Qumransamfunnet en "lukket" eller "åpen" kanon? Regnet de sine egne skrifter med blant de kanoniske? Det er ikke så enkelt å svare på. Et sitat fra Filon kan kanskje hjelpe oss: Han skriver om en grupper han kalle "Therapeutae" (en gruppe som i sin klosteraktige livsstil ser ut til å ha hatt tydelige likheter med Qumransamfunnet) at de (på godt norsk):

[take none of the common things of life with them but] the Laws, and the Oracles given by inspiration through the Prophets, and the Psalms, and the other books whereby knowledge and piety are increased and completed. (Cont 25)

Sammenligner vi dette med Lukas 24:44, ser vi at uttrykket "Loven, Profetene ("Oraklene") og Salmene" godt kan dekke den tredelte kanon. Spørsmålet blir da til syvende og sist hva slags status disse "andre bøkene" hadde i forhold til kanon hos disse Therapeutene og i Qumran (kan det være to navn på samme gruppe?). Vi kan nok ikke trekke noen bastante konklusjoner, men i og med at Qumransamfunnet stort sett omtales positivt av samtidige jødiske kilder (Josefus og Filo, dette forutsatt at Qumransamfunnet = essenere) kan vi kanskje trekke den (forsiktige) konklusjon at de ikke hadde noen større kanon enn andre jødiske grupper, men at de satte sine fortolkninger høyt som "nødvendige tillegg" til kanon. Alle deres egne fortolkninger bygde i alle fall på kanoniske skrifter, og sto derfor i et avhengighetsforhold av disse. Slik sett kan vi kalle Qumransamfunnets egne skrifter for sekundære.


Konklusjon

Uansett blir konklusjonen denne: Qumransamfunnet ser ut til å ha hatt en kanon som besto av (minst!) alle tre kanongruppene: Loven, Profetene og Skriftene. Alle tre grupper siteres og utlegges som Hellig Skrift. Alle bøkene i vårt GT er funnet i Qumran (med unntak av Ester). I og med at bruddet mellom Qumran og Jerusalem etter alt og dømme skjedde så tidlig som midten av det andre førkristne århundret, gjenspeiler nok Qumrans kanon kanons omfang i jødedommen generelt på denne tiden. Dette punkterer i så fall "Jamnia-hypotesen" en gang for alle. Gruppen som kaltes Skriftene må ha hatt kanonisk status i hvert fall siden makkabeertiden, noe også innledningen til Sirak antyder.


Litteratur

Beckwith, R.T.: "Formation of the Hebrew Bible" i Mulder, J. (ed.): Mikra Text, Translation, Reading and Interpretation of the Hebrew Bible in Ancient Judaism and Early Christianity, s.39-86.

• Fishbane, M.: "Use, authority and Interpretation of Mikra at Qumran" i Mulder, J. (ed.): Mikra Text, Translation, Reading and Interpretation of the Hebrew Bible in Ancient Judaism and Early Christianity, s.339-377.
• Tov, E.: Textual Criticism of the Hebrew Bible, s.110-119.
• Kvalbein, H.: "Essenerne Qumransamfunnet" i Kvalbein, H. (red.): Blant skriftlærde og fariseere, s.129-137.
• Skarsaune, O.: "Loven, Profetene og Skriftene Jødedommens bibel: kanon og tekst" i Kvalbein, H. (red.): Blant skriftlærde og fariseere, s.157-178.
• Skarsaune, O.: kapittelet "Which Books Belong in the Bible? The Question of Canon" i hans egen In the Shadow of the Temple, 279-300.

Qumran og kanon: Noen refleksjoner etter dobbelttimen

Etter å ha diskutert materialet over og problemstillinger knyttet til dette i to skoletimer, sitter jeg igjen med følgende (nye) tanker som jeg ønsker å supplere med:

1. Hele spørsmålet om hva som hører med til kanon er i bunn og grunn anakronistisk. Vi snakker om kanon fordi det er noe vi er vant til å forholde oss til, men kanon er strengt tatt en form for etterpåklokskap satt i system. Det fantes neppe noen egentlig kanonbevissthet i egentlig forstand på den tiden vi snakker om, i hvert fall ikke på den måten som vi bruker ordet. En del skrifter ble ansett som hellige eller guddommelig inspirerte, andre ble sett på som gode men kanskje mindre hellige. Grensene kunne sikkert være noe flytende, i hvert fall for en tid.

2. En interessant tanke er at så lenge ting var i bokrullform og ikke i codexform så var grensene mellom innenfor og utenfor i enhver boksamling ("kanon") nødvendigvis mer flytende. Vi bør derfor ikke tilkjenne våre førkristne bibellesere noen større kanonbevissthet enn de trengte eller hadde mulighet for å ha. Vi må regne med at det var større fleksibilitet!

3. Selv bøker som i utgangspunktet hadde en høy status kunne redigeres videre. Dette er et viktig poeng. Ikke minst Jeremiabokens kompliserte historie, Daniels boks vekst og tilveksten av nye salmer (for eksempel funnet i Qumran) viser oss at en bok ikke nødvendigvis måtte være "låst" fordi om den ble aktet høyt som hellig skrift. Ting ble endelig fiksert først senere.

4. Det stemmer at samtlige bøker i vårt GT er funnet i Qumran. Dette må imidlertid ikke nødvendigvis tolkes dit hen at disse bøkene kom dit i 152 f.Kr. Det kan ha vært kontakt mellom Jerusalem og Qumran (og resten av omverdenen også, for så vidt!) i tiden fram mot 70 e.Kr. også. Bøker kan ha blitt flyttet ut i ørkenhulene på et senere tidspunkt. Alle hulene må ikke ha hørt til Qumransamfunnet heller. Kan hende ble rett og slett et lager av skriftruller fra tempelet i Jerusalem transportert ut til noen av hulene da romerne var på vei like før år 70 e.Kr.? Poenget er at vi i grunnen har flere spørsmål enn svar. Selv om det kan virke besnærende å trekke den konklusjonen at alt i hulene sier oss noe om hva folk i Qumran (og Judea!) leste i år 160 f.Kr. er så ikke nødvendigvis tilfelle. Det blir bare en av flere mulige konklusjoner. Var Qumransamfunnet virkelig så isolerte? Hvilke av rullene er eldst? Er noen kommet til senere enn andre?

5. Uttrykket "Qumransamfunnet" er i seg selv et vanskelig uttrykk. I vårt seminar har vi enda ikke tatt stilling til spørsmålet om hvem som levde i Qumran og hva som foregikk der. En del av de tankene jeg kjører fram i fremstillingen over foregriper derfor ting vi skal ta stilling til først om en uke (det gjør jeg da også uttrykkelig oppmerksom på et par steder!). Trekker vi andre konklusjoner om Qumransamfunnets egenart kan vi ende opp med helt andre konklusjoner også når det gjelder spørsmålet om Qumrans forhold til kanon.

6. Tempelrullen (11QTemp) er særlig interessant. Den sier oss noe om at det var Lovens budskap som var viktig i Qumran, ikke nødvendigvis dens (mer eller mindre) fikserte ordlyd i Torahen. Sier ikke også dette oss noe om kanonbevissthet (eller evt. mangel på sådan)?

7. Også bøker vi regner blant apokryfene og psevdepigrafene siteres med sitatformler. Ikke minst Jubiléerboken ser ut til å ha vært populær i Qumran. Så helt lojale mot vårt GT er Qumransamfunnet ikke.

8. Angående Jamnia-hypotesen: Høysangen og Forkynneren må ha vært ansett som særlig hellige bøker lenge før år 90 e.Kr. Den delen av resonnementet er fortsatt gyldig. Synoden i Jamnia er en lost case. Kanskje vi kan si det slik: Jødene regnet med flere hellige bøker enn bare Loven og Profetene så tidlig som makkabeertiden, det viser også Sirak-innledningen. Hva som hørte med til disse skriftene er det vanskeligere å fastslå. Det kan ha vært vårt GT, flere eller færre bøker. Det kan ha vært lokale variasjoner, og ting kan ha endret seg over tid. Det ligger mange år mellom 164 f.Kr. (da enkelte påstår Skriftene ble samlet under Den nye begynnelse i Jerusalem) og år 70-90 e.Kr. Mye kan ha skjedd her.

9. Alle konlusjoner når det gjelder Qumran og kanon må bli forsiktige og foreløpige. Vi vet likevel følgende:

a. Alle GTs bøker (unntatt Ester) er funnet i Qumran.

b. Qumransamfunnet var opptatt av skrifttolkning, men grensen mellom gamle og nye åpenbarte skrifter kunne være noe flytende. Det er ikke engang sikkert at samfunnet var seg bevisst hvor grensene gikk. Hvorvidt Tempelrullen var med i kanon eller ikke kan ha vært et uvesentlig spørsmål poenget var at det som sto der var riktig og autoritativt. I praksis kan vi nok si at dette berører i hvert fall visse sider av kanonbegrepet slik vi forstår det.

c. Også psevdepigrafer og apokryfe skrifter siteres som Skrift i Qumran.

d. Daniels bok var populær. Den kan ha blitt regnet med blant Profetene i Qumran selv om den ikke havnet der i senere jødisk kanoninndeling.

e. Qumransamfunnet ser i hvert fall ikke ut til å ha hatt en snevrere kanon i praksis enn den GT har i dag.